Jeg har en livsenergi av en annen verden, og har stooort hjerte for håndarbeid og annet som er moro!
Velkommen!
Sitt gjerne ned og ta en prat.... Kaffe?? Te??

tirsdag 8. januar 2013

Jeg var midtsidepike i desember! Og viser fram litt julegavestrikk

Godt nytt år!

I begynnelsen av desember hadde jeg besøk av frilansjournalist Eli Bondlid. Hun tok en haug av bilder, og stilte mange spørsmål.
Og her er resultatet! Midsidepike tenk! Den så jeg ikke komme, så sjokket var rimelig stort. Samme dag skulle jeg stå med produktene mine på Åmotsenteret her i Modum, og jeg var nok litt svett i panna over all oppmerksomheten. Ikke vant med sånt veit`u! Men for all del- det var jo så hyggelige tilbakemeldinger som det var mulig å få. Det var visst inspirerende sa folk, at jeg hadde klart å skape noe som holder humøret oppe i en vanskelig tid.

For de uinnvidde så har jeg vært sjuk i veldig mange år, jeg fikk diagnosen ME (utmattelsessyndrom), var ofte sengeliggende flere dager i slengen, gikk med krykker inne, rullestol ute. Hadde elektrisk rullestol for å "gå turer" i nærområdet, og manuell til å ta med i bilen om jeg måtte på noe. Det var år med lite sosialt samvær, jeg orka fint lite- og lå stort sett på sofaen eller i senga hele dagen. Våken, men ute av stand til å gjøre noe. Ei heller snu meg på dårlige dager. Jeg var vant med å være i 110, så dette var en stor omveltning. Og da har man to valg sånn jeg ser det; Bli gæern, eller se mulighetene istedenfor begrensningene. Jeg valgte det siste, og da dukket det opp en hel del kreativitet jeg ikke visste bodde i meg. Jeg begynte å  planlegge hva jeg ønska å lage den dagen jeg blei bra nok, og noterte det ned. Og da formen begynte på oppadstigende kurve, kunne jeg sette i gang å gjøre det som stod på lista mi. Det er enda mye som gjenstår, men jeg er kjempefornøyd over hvor langt jeg er kommet!
Jeg kan aldri tilbake til det yrket jeg egentlig er utdanna til- som er tegnspråktolk, og det har vært veldig leit. Da jeg forstod det- forbanna jeg ME`en opp og ned i mente. Det hjalp jo lite. Og for å toppe det hele fikk jeg konstantert nedsatt hørsel på begge ørene, og blei da den "heldige" eier av splitter nye høreapparat. Da tok jeg hintet- det var jo tydeligvis ikke tolk jeg skulle være. Så nå bruker jeg heller tegnkunnskapen til å holde tegn- til- tale- kurs for ansatte i bhg og skoler, samt familiene til barna som trenger litt ekstra drahjelp for å fremme talespråket. Gjett om jeg koser meg da!

Moralen er: Lukkes en dør, finnes det garantert en annen (eller flere) som står på gløtt. Eller iallefall ulåst. Det er opp til hver enkelt å se andre veier, og at man bør ta sjansen på å ta i nye dører..... De står kanskje ulåst.

Jeg nyter iallefall dagene- setter mye mer pris på hverdagene nå enn før, og har lært uendelig mye. Jeg har endra meg, og er en mye gladere person enn jeg var før. Hurra for håndarbeid, og for åpne og ulåste dører!
Til slutt må jeg slå et slag for kona (med lyseblå genser på bildet nede til venstre)- jeg hadde aldri vært der jeg er i dag hadde det ikke vært for henne. Vi har vært i lag i snart 12 år, for en lykke!
(Og for de av dere som skulle mislike at jeg har kone: Blås på dere. Vi skriver 2013, så kom over det!)



Dagene før jul var travle. Jeg er ikke het på nett med travelhet, men fant likevel litt tid til å strikke på julegaver.
Her er Justin Bieber- lue til tantebarn Andrea på 11 og et halvt år. Var visst en suksess!
Jeg hadde ikke tid til å lage egen oppskrift, så da kjøpte jeg et ferdig på Raverly. 
Strikka i dobbel tråd Babysilk fra Du store alpakka. (Rester fra Mariusgenseren jeg strikka til henne som jeg ikke har blogget enda) Lua er kjempemjuk!
Og så skulle jeg strikke sokker til meg sjøl, for det er det sjelden jeg gjør. Men så var hodet opptatt av tv`en, og når hele borden var strikka ferdig syns jeg den var mindre enn sokk nr 1. En hel rapport mangla! Så da blei det sokker til jul på Alma, tantebarn på straks 3 år. Og nå har tante makne sokker. jeg er med på en sokkealong på Projo sin FB- side, og jeg har kommet til hele 3 par nå. Dvs sokker som jeg har fått tatt bilde av da... Har flere "på lur", må bare huske å ta bilde av dem snart...

Ja, da skal Bjørn Timian hentes i barnehagen, så tuddeluu for denne gang!

Og du... Jeg blir veldig glad for kommentarer :o)

Klem fra Elin


6 kommentarer:

Kristin Å sa...

Hei, gratulerer som midtsidepike :-) Godt å høre at formen er stigende, kan ikke forestille meg det du har vært igjennom. Og når det gjelder kone eller mann, det er vel det samme - man liker da en av delene eller begge. Som du sier det er 2013 :-) Kos deg så mye med kone og barn.
Klem fra Kristin

Guri sa...

Godt nytt år!
Så koselig ! Du fortjener virkelig slike innlegg i avisen! En skal lete lenge etter ei så positiv og flott jente som deg! Vi har nok noe å lære noen og en hver.....
Lykke til videre med Ullværket og kreativiteten :)
Klem til deg :)

Lithe sa...

Så flott at du valgte å se det positive i en diagnose!! Det åpnes alltid en annen dør, heldigvis :)

Klem

Muffin sa...

Beste midtsida jeg har sett på lenge, og fineste blogginnlegget også! Heldig du er som har ei gjev kjerring du kan sitt og strikk i lag med, ser veldig hyggelig ut det, kos dokker masse!

Bodil sa...

Gratulerer. Så flink du er :) Så bra at forma er stigande. Lukke til vidare, og kos dåke med strikking og Bjørn Timian.

LivM sa...

Så spennende da. Jeg har vanskelig for å se deg for meg i den tilstand du beskriver du som er så oppegående, positiv og blid jente! Stå på dette klarer du fint og gratulerer med ny jobb (så på Facebook) Når det gjelder sjal (du skrev på bloggen min) så må du si ifra hvis jeg kan hjelpe deg med noe, men jeg er sikker på at det klarer du godt selv!
Stor klem!